«Jacob slapp dørhåndtaket og knelte ved siden av Buster. La hånden mellom forbeina hans. Hjertet slo ikke mer. Han tok hodet til Buster i hendene. Ristet ham. Ropte navnet hans. Ropte at han måtte våkne. Men hundehodet dinglet bare mellom hendene hans (…) Jacob la seg ned med armen rundt hunden. Tårene strømmet nedover kinnene. Han strøk hånden over pelsen, som fremdeles var varm.» Fra Liv Frohdes nye bok Jacob og hunden
Liv Frohde er aktuell med boken Jacob og hunden, som gir assosiasjoner til barnelitteraturens klassikere.
Liv Frohde er bosatt i Oslo. Hun er pedagog og har i en årrekke jobbet som lærer i grunnskolen. Som forfatter har hun primært skrevet bøker for de yngste, der forholdet mellom barn og dyr står sentralt. Flere av bøkene hennes er oversatt til tysk og japansk. Debutboken Løftet (1996), ble en gedigen suksess og solgte over 80 000 eksemplarer bare i Japan. Nå har hun skrevet nok en bok, Jacob og hunden, som skaper assosiasjoner til den klassiske barnelitteraturen. Vi møter Jacob, som sørger sårt over tapet av familiens firbente, men som finner en ny venn i en hjemløs og lurvete hund. Historien er vakkert illustrert av Asbjørn Tønnesen. Jeg har intervjuet den spente forfatteren i forbindelse med lanseringen.
Jacob og hunden er illustrert av Asbjørn Tønnesen
– Gratulerer med ny bok, som din redaktør Nicolai Houm ubeskjedent kaller en kommende klassiker. Og som er trykket i et spesialopplag til ansatte i bokhandlene, noe som understreker at dette er en bok forlaget har stor tro på. Hva sier du selv til dette?
- Det er overveldende, som bursdag og julaften på samme dag. Spesielt fordi boka handler om min hund. Den ble funnet på gata uten merking. Så ble den bragt inn til politiet som averterte etter eieren. Da ingen meldte seg, ble hunden sendt videre til FODgården (Forening for omplassering av dyr). Der møtte jeg Sean, som er modell for Ronny i boka. Det ble kjærlighet ved første blikk. Jeg visste ikke noe om ham. Ikke hva han het eller hvor gammel han var. Hadde han hatt det godt hos eieren sin? Alle disse spørsmålene trigget meg. Jeg bestemte meg for å dikte en fortid til hunden min. Slik ble boka om Jacob og hunden til. Det var hyggelig å skrive den. Sean lå ved siden av meg mens jeg skrev. Han har nok bidratt en del med sine uttrykksfulle øyne og kroppsspråk.
- Flere av dine tidligere bøker har blitt oversatt, blant annet til japansk og tysk. Og din debutbok, Løftet (Gyldendal 1994) solgte 80 000 bøker bare i Japan. En uoppnåelig drøm for de fleste, og litt av en pangstart på et forfatterskap. Hvordan har det preget deg og skrivingen din i ettertid?
– Slike overraskelser er noe av det hyggeligste ved forfatterlivet. Vanligvis får man ikke så mye oppmerksomhet når boka kommer ut. Så når man skyter blink, er det helt fantastisk. Det har nok ikke preget skrivingen min. Når jeg får en ide, tenker jeg ikke så mye på leserne eller pengene. Det viktigste er å skrive den fortellingen som ligger i hodet mitt. Når andre liker den også er det en kjempebonus.
- Du har primært skrevet for barn og har bakgrunn som lærer. Det er vel en sammenheng her?
– Det er klart at det har vært nyttig å være blant sine potensielle lesere. Det slår meg gang på gang hvor kloke barn er. Vi voksne tenker så mye, analyserer og trekker slutninger. Gjør ofte enkle ting vanskeligere. Barna går rett på. Det har jeg lært mye av. Etter at jeg begynte å skrive, lytter jeg til barn på en annen måte. Å komme inn i barnas verden er kjempespennende.
– Jacob og hunden er nok en historie fra din hånd der forholdet mellom barn og dyr står sentralt i fortellingen. Kan du si litt om dette?
– Tema barn og dyr er universelt. Jeg solgte tre bøker om barn og hund til Japan. De ville ikke ha noen av mine andre bøker fordi den verden jeg beskrev var så forskjellig fra livet i Japan at leserne ikke ville kjenne seg igjen. Men de fleste barn har jo et forhold til dyr. Slik er det i Norge, og slik er det i Japan og resten av verden.
- Barn elsker dyr. Mange er heldig å vokse opp med dyr. Andre ønsker seg, men får aldri.. Jeg tenker at bøker, som dine, til en viss grad kan kompensere for et slikt savn?
- Det er en god tanke. Et dyr kan være et barns beste venn. Det å skaffe seg hund eller katt er ikke for alle. Mange barn ønsker seg et dyr. Det er stas i begynnelsen, men så dabber interessen ofte av. Det er så mye som skal ha plass i et barns liv. Å ta ansvar for et dyr, er å ta ansvar for et liv.
– Hvordan er ditt personlige forhold til husdyr? Hunder og katter især?
– Jeg er glad i alle dyr. Når noen spurte meg da jeg var liten hva jeg skulle bli, svarte jeg budeie om sommeren og ballettdanser om vinteren. Yndlingsdyret mitt er hund. Jeg elsker å se den rulle seg i lyngen og hoppe i søledammene. Livsgleden smitter over på meg. Jeg får lyst til å lage engler i snøen og rulle rundt i gresset. (Men det kan jeg ikke for jeg er jo voksen) Jeg er nok mer et hundemenneske enn et kattemenneske selv om jeg synes at katter er vakre og spennende.
- Har du noen litterære forbilder?
– Det er Astrid Lindgren. Hun klarer med enkle ord å formidle store sannheter. Det er ingen pedagogisk pekefinger i hennes bøker, men en undertekst som griper rett inn i sjelen.
- Hvilke forventninger har du til mottagelsen av Jacob og hunden? Fra bokhandel, medier og publikum
– Jeg er optimist. Håper at boka blir lest av mange.