Stian Hole er en av våre fremste illustratører. Han er representert på utstillingen Halve kongeriket – Barnebokillustrasjoner, som åpner i neste uke, med hele tre vakre og fargerike arbeider. Foto: Andre Løyning
22.august åpner Cappelen Damm dørene for den unike kunstutstillingen Halve kongeriket – Barnebokillustrasjoner, der 21 av landets fremste illustratører stiller ut motiver fra forlagets flotteste bildebøker. Dette er en utstilling som hyller en viktig del av barnebokuniverset, med kvalitetssterke originalverk fra prisbelønte kunstnere. En sentral utøver er Stian Hole, som vi har invitert til å åpne utstillingen. I den forbindelse har jeg intervjuet ham for forlagsliv.no.
Du er en av 21 bidragsytere og har fått det ærefulle oppdrag å være snorklipper for åpningen av utstillingen Halve kongeriket – Barnebokillustrasjoner. Hvordan kjennes det?
Jo takk, fint at jeg kan brukes til noe. Håper jeg ikke dummer meg ut, at champagneflasken ikke knuser, eller jeg snubler og stikker noen i magen med saksen.
Utsnitt fra utstillingen, der man kan oppleve arbeider av 21 av våre fremste bildebokillustratører. Foto: Odd Karsten Krogh
Så vidt vi vet er dette den første utstillingen i sitt slag her i landet, der så mange av våre beste illustratører presenterer utvalgte arbeider sammen. Det var kanskje på tide?
Dette var en god ide som er gjennomført på en fin måte av forlaget. Det finnes også andre utstillinger, f.eks på KODE i Bergen, som nylig har laget en vakker samling, «Drømmedryss», bygget på et utvalg norske bildebøker.
Når du ser utstillingen – er du stolt på dine kollegaers og egne vegne over nivået?
Joda. Jeg følger kollegene mine, og har lenge visst at de er dyktige. Dette er utøvere som er sansende, visuelt musikalske og har særpreg. Utstillingen viser et utsnitt av et større skattekammer som forlagene forvalter. Jeg håper barn i alle aldre kommer innom Cappelen Damm og får et glimt av mangfoldet og rikdommen i norske bildebøker.
Utstillingen viser stor bredde, både hva uttrykk, teknikker, fargebruk og ekspresjon angår. Kan du kommentere noen av inntrykkene du selv sitter igjen med etter å ha sett alle arbeidene presentert på denne måten?
Det gjør meg mest glad at spennvidden er så stor. Jeg ser ingen åpenbare trender eller tendenser. Derimot kan jeg kjenne igjen personlighetene bak bildene og se vakre detaljer. Noen ganger overrasker kollegene meg, det er også en glede. Håndverket holder dessuten jevnt, høyt nivå.
Illustrasjonen er hentet fra Stian Holes vakre bok «Annas himmel» (2014), som er en av arbeidene som er representert på utstillingen.
Utstillingen er en hyllest til bildeboka og til dere som er skapere av den. Hvor står den norske bildeboka i dag? Både med tanke på status og kvalitet. Nasjonalt og internasjonalt?
Magefølelsen min sier at den norske bildeboka står støtt og samtidig kan fortsette å utvikle seg, slik den har gjort i flere tiår nå. I utlandet opplever jeg at mange vil vite mer om det vide kunstneriske rommet og mangfoldet som finnes i den nordiske bildeboka. Som også har plass for alvorlige og eksistensielle temaer. I flere andre land er det ikke slik, der kan bildebøker være belærende, oppdragende og noen ganger forutsigbare og harmløse. Det kan ikke sies om den norske bildeboka.
Det hender enkelte anmeldere forsøker å skyve norske bildebøker inn i et mørkt rom i kjelleren, uten å lykkes. Den moderne nordiske bildeboka rommer lys og håp i bøtter og spann, underfundigheter og tant og fjas. En av de fine tingene med bildebøker er at de kan leses av både barn og voksne. Gjerne sammen.
Tradisjonelle teknikker har mer og mer måttet vike for ny teknologi og digitale teknikker. Du er selv en som er en viktig og dyktig eksponent for dette. Kan du si litt om hva disse endringene innebærer og har betydd for dere som er illustratører og bildekunstnere i dag? Er det eller har det vært et generasjonsskifte?
Nei, jeg tror ikke det er slik du antyder. Ny teknologi forandrer lite for de gode tegnerne og malerne. Etter den digitale revolusjonen har det dukket opp nye, hensiktsmessige verktøy og muligheter, som vi vet å utnytte, men det som ligger i bunn hos bildebokskaperen er fortsatt tanken, og deretter veien fra tanken, via hjertet, ut gjennom fingrene. Da rekker det fortsatt med en gråblyant, dersom ideen og gjennomføringen er god.
I årene som kommer tror jeg imidlertid ebøker, med mulighet for interaktivitet, lyd og animasjoner, og nye generasjoners avhengighetsforhold til digitale medier, vil føre til endringer for papirbildeboka. Men hittil har overgangen skjedd langsommere enn jeg trodde.
Illustrasjon fra Stian Holes siste bok, «Morkels alfabet», som kom ut tidligere i år. Dette bildet vises også på den aktuelle utstillingen.
Dere som er representert på utstillingen vår er alle godt etablerte og anerkjente. Gror det etter dere? Og er det noen trender eller tendenser du ser hos de unge og uetablerte illustratørene?
Ja, takk og pris, vi er ingen utdøende rase. Det kommer stadig unge, dyktige illustratører til. Det er et sunt tegn, slipp dem til, la dem puste de etablerte i nakken, så vi skjerper oss, står grytidlig opp og arbeider konsentrert uten for mange sjokoladepauser.
Til slutt, synes du norske forlag og norske medier gir bildeboka den oppmerksomhet den fortjener? Og kan denne utstillingen være med på å gi sjangeren et fortjent løft?
Jeg skulle ønske at flere av de beste bildebøkene var mer synlige og nådde ut til et større publikum. Tendensen er fortsatt at mange voksne kjøpere av barnelitteratur velger bøkene de selv leste som barn. Men jeg har lovet å slutte og si at ting var bedre før. Så jeg snur heller på det: Til tross for kommersielle tider i forlagsbransjen, til tross for de store bokkjedenes såkalte bokråd, til tross for avisenes nedskjæringer i bokanmelderiet: Den norske bildeboka står fjellstøtt. Den er vill og vidunderlig vakker. Kom til galleriet og se!
Nok en utsøkt illustrasjon fra Stian Holes bok «Annas himmel» (2014), som er representert på utstillingen.