Torstein Bugge Høverstad er Harry Potters norske «far»
Torstein Bugge Høverstad (f. 1944), Harry Potters norske «far», er en av våre fremste oversettere og gjendiktere. Han har også utgitt flere egne diktsamlinger. Mange kjenner stemmen hans fra opplesninger i radio og gjennom lydbøker. Mest kjent er han for å ha oversatt bøkene til J.R.R. Tolkien og J.K. Rowling til norsk, men mange lesere har også hatt glede av hans gjendiktninger av William Shakespeare, Charles Dickens, Ray Bradbury, Kurt Vonnegut og Philip Pullman.
Genial gjendikter av navn
Noe som særpreger Torstein Bugge Høverstads oversettelser og gjendiktninger, er hans oppfinnsomme og morsomme norske navn der de originale har engelske allusjoner. Disse ville gått tapt om de ikke hadde fått sitt norske motstykke. Særlig i oversettelser av Tolkiens, Rowlings og Dickens verk kan norske lesere glede seg over dette. Gode eksempler er Ebenezer Scrooge, som i Dickens En julefortelling har har blitt til Knug, og Dumbledore fra Harry Potter, som er gjenskapt til Humlesnurr.
Lydbøker til å fryde seg over
Torstein Bugge Høverstad har vært et selvfølgelig valg som innleser av de norske lydbokutgavene av Harry Potter-bøkene. Lydbøkene er høyt skattet av Harry Potter-fans.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Så langt tilbake jeg kan huske, har jeg vært altlesende – så, løst og fast: Tegneserier (Donald, Vill Vest, Lyn Gordon på planeten Mongo i stablene av førkrigs Illustrert Familieblad på farfars loft), Gabriel Scotts Sølvfaks, fars guttebøker om Hjalle og vi i Spania (fra borgerkrigstiden, hvor forfatteren tydelig holdt fascistene for the good guys) og Gutter som blev mænd, et utall barberte og friserte klassikere (GGG) og noen komplette, Starbæcks romaner om svensk middelalder, Zinken Hopps Trollkrittet, Alf Henriksons morsomme kunnskapstilberedning i Veien gjennom A, alt av Astrid Lindgren og mummibøkene, Coyote og Rocambole—likt og ulikt, og selvsagt Snorre, H.C. Andersen og folkeeventyrene. Noen tydelig utvikling kan jeg ikke minnes. Sansen for fantasilitteratur har kanskje vært min varigste arv siden, så på den måten har nok barndommen aldri sluppet taket.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Jeg vokste opp mest hos min far, som var bokhandler. Der var det bøker nok, men lite høytlesning. Det gjaldt mer å lese innenat uten å bevege leppene. Om somrene, derimot, på setra hos mor-familien, var det høytlesning om kveldene, gjerne fra Asbjørnsen og Moe, og da var det både barn og voksne rundt peisen, med dårlig leselys og god stemning. Den kombinasjonen av fellesskap og opplevelse står fortsatt for meg i et gyllent peisskjær, og med eller uten peis har jeg prøvd å viderebringe den til barn og barnebarn.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Som altlesende (riktignok med en ekstra forkjærlighet for slikt som faller utenfor den brede vei til målbare resultater), er det vel summen og kombinasjonen som har preget meg, mer enn enkeltverk. Men det står ikke til å nekte at fantasilesningen har satt synlige spor, både i mine egne diktbøker og i mye av det jeg har gjort som oversetter. For meg er det opplagt at slik litteratur, med dens spesielle krav til å skape troverdige verdener, gir særlig stort spillerom for både egen meddikterevne og sterk visualisering av ting og tendenser i den ‘virkelige’ verden. Ubegripelig at mange avfeier den som billig sjablonglitteratur! But their loss, says I.
En annen ting jeg har igjen for mye og spredt lesning, er det blikket (eller er det øret?) for godt og dårlig språk som har gitt meg et brukbart utkomme som oversetter i nær et halvt århundre. Som science fiction-forfatteren Theodore Sturgeon sa, da en dame anklaget ham for at 90% av sjangeren var ‘crap’: «Madam, 90% of everything is crap.» Les nok, og du oppdager at langt de fleste skriver prosa som ikke gjør aktivt vondt, og mer enn mange nok gjør det òg – mens noen herlige få setter sammen ord slik at du sanser presis det de beskriver. Idealet er å etterlikne de beste, men da må du ha lest dem først.
Innlegget Barndommens nattbord: Intervju med Torstein Bugge Høverstad dukket først opp på Forlagsliv.