«Han var mild, og from som et lam. Han var lavmælt. Han var så blyg at han sjelden så noe menneske inn i ansiktet, men gikk med hodet bøyd. Når han snakket, rødmet han som en pike. Men på avstand var han respektinngytende som et fjell. Når han ble sint, skjøt det ild fra øynene hans og skjegget strittet. Håret reiste seg på hodet hans og han vokste. Han var ofte nedtrykt og tankefull. Men han kunne også være i strålende humør. Dessuten var han immun mot kuler (…) «En slik mann er Memed»» Fra Yasar Kemals Tistlene brenner
28. februar død Yasar Kemal, Tyrkias store og folkekjære forfatter, 91 år gammel. Foto: Dagbladet
Tyrkias høyt elskede forfatter, Yasar Kemal, ble født 6. oktober 1923. 28. februar i år døde han, 91 år gammel. Kemal ble født i sydlige Anatolia, som i dag utgjør store deler av Tyrkia. Han vokste opp i små kår, og har kjent på kroppen den fattigdom og undertrykkelse som preget livet til menneskene han skriver om. Han har deltatt i opprør mot makthaverne og blitt tiltalt for å fremme ”separatisme” på vegne av kurderne. Yasar Kemal betraktes som Tyrkias fremste forfatter. Forfatterskap strekker seg over en periode på hele 50 år. Flere av bøkene hans er oversatt til norsk, blant annet Tistlene brenner (1969/1995) og Ensomme Salman (1999). Tistlene brenner regnes som hans hovedverk og er utgitt i en rekke land.
Den norske utgaven av Tistlene brenner er oversatt av Aud Greiff, en usedvanlig dyktig og ettertraktet oversetter og gjendikter. Tilfeldighetenes spill gjorde at Aud Greiff døde kun få dager etter Kemal, 87 år gammel. Begge etter lange liv i litteraturens tjeneste.
I Tistlene brenner møter vi Magre Memed: En ung mann, liten av vekst og med usedvanlig glødende øyne. Men for de lutfattige og alltid redde bøndene er han en kjempe, utstyrt med overnaturlige evner til å lure de mektige og hjelpe de undertrykte. Historiene om hans bedrifter vandrer fra sted til sted, i stadig frodigere varianter. Magre Memed betyr selve håpet om at de en gang skal få spise seg mette og leve uten frykt for overmakten. I Memeds omflakkende tilværelse finnes også den vakre Seyran, og deres få og farefylte møterblir en kjærlighetshistorie så vakker at det svir å lese..
Kemal besøkte Norge flere ganger. I 2007 ble han invitert til å holde den første Bjørnsonforelesningen på Høgskolen i Lillehammer under Norsk litteraturfestival. Tittelen på den engasjerte forelesningen var «Thoughts on Art and Nature». Fra forlaget var både redaktør Dagfinn Møller og undertegnede til stede. Bjørnsonforelesningen har senere blitt årviss.
Et hjertelig møte med en varm og engasjert litterær nestor av nobelformat. Fra venstre redaktør Dagfinn Møller, Yasar Kemal og undertegnede. Foto: Privat
Siste gang Kemal besøkte Norge var i forbindelse med Bjørnsonfestivalen i Molde i 2013. Da ble han tildelt Bjørnsonprisen for sitt bidrag til verdenslitteraturen.
Yasar Kemal i Molde i 2013 i forbindelse med tildelingen av Bjørnsonprisen. Foto: rbnett.no
Eugene Schoulgin, norsk forfatter og visepresident i PEN International, bor i Istanbul og var en nær venn av Kemal. I sin bevegede nekrolog i Aftenposten for få dager siden, skrev han blant annet:
«Med Kemal gikk den siste store epikeren i tradisjonen etter Tolstoj, Sjolokov og Ajtmatov i graven (…) Kemal fortjente benevnelsen dikterhøvding. Og slik opptrådte han, ikke ulik vår egen Bjørnson. Å gå med ham i Istanbuls gater var en tålmodighetsprøve, han ble stoppet for hver tiende meter av mennesker som ville uttrykke sin beundring. Hans fremtreden var en konge verdig. Yasar Kemal var en samtidsorientert forfatter med et stort sosialt patos og politisk engasjement (…) For sitt forfatterskap og engasjement ble han tildelt Bjørnsonprisen i 2013. Turen til Molde ble hans siste utenlandstur. Ingen forfatter var elsket som ham, noe folkemassene ved hans begravelse bar vitnesbyrd om. Yasar Kemal er en forfatter som fortjener å bli husket.» Les hele nekrologen her!
Fredrik Wandrup har skrevet en interessant og utfyllende artikkel om Kemal i Dagbladet etter forfatterens død. Les her!
.jpg)
.jpg)
