Lars Saabye Christensens nye roman, Magnet, blilr møtt med ovasjoner. Årets mest «tiltrekkende» bok?
«Jeg er opptatt av de skakkjørte, det jeg kaller de ømfintlige menneskene. Jeg prøver å skrive pent om dem.»
Dette sier Lars Saabye Christensen i et intervju med Kaja Korsvold i Aftenposten, som sto på prent sist lørdag. Med denne uttalelsen favner forfatteren store deler av sitt betydelige forfatterskap. Bakgrunnen for intervjuet var lanseringen av hans nye roman, Magnet. Etter at boken ble sluppet løs på kritikere, bokhandlere og publikum, har en ovasjonsbølge slått inn over forfatteren med de mest hengivne og utsøkte superlativer. Her er noen smakebiter fra de panegyriske anmeldelsene:
Magnetisk snert
«Så er den her, en stor ny roman av Lars Saabye Christensen. Gjennomarbeidet, velkomponert, velskrevet, velopplagt. Gled dere.(…) Lars Saabye Christensen har skrevet store epos før. Magnet er på høyde med, og vel så det, Beatles og Halvbroren.» Les hele anmeldelsen her!
Guri Hjeltnes, VG«Her er det en mester som skriver, skifter perspektiver, veksler mellom komikk og menneskelig sammenbrudd.(…) Det tematiske spennet i stort og smått er nesten overveldende. Viktigst av alt; forfatteren syr det hele sammen til en nesten perfekt avsluttet helhet.(…) Magnet er en av disse romanene man leser igjen.»Les hele anmeldelsen her.
Leif Ekle, P2Enorm tiltrekkingskraft
«Magnet av Lars Saabye Christensen er en sånn roman. En nydelig, nærmest rørende påminnelse om hvilken fabelaktig forfatter det egentlig er Norge – og Norden, og Verden – har hatt gleden av i snart fire tiår.(…) Magnet er Saabye i sin absolutte toppform. En 780 siders kloss av en roman, med alle de typiske og derfor lett parodierbare saabyeske elementene intakt, men heldigvis så elegant sammenskrudd at den ikke bare tåler høyt sidetall og følelsen av gjentakelse, men til og med vokser på dem.» Les hele anmeldelsen her!
Gerd Elin Sandve , DagsavisenEn viltvoksende og sprø roman
Romanen har en kaotisk struktur, beveger seg fortløpende mellom USA og Norge, inn og ut av sinnssykehus, frem og tilbake mellom fortelling, dagboknotater, sangtekster og tegninger. Den er full av sitater fra både faktiske og fiktive kilder. Den kan leses som en tragisk kjærlighetshistorie, en farse om forfatterlivet eller et angrep på den moderne kunstscenen.(…) Man skulle kanskje ikke tro det var mulig, men forfatteren klarer faktisk å kna det hele sammen til en forbløffende roman. Magnet er god på sine egne, skrudde premisser. Det skyldes primært at Lars Saabye Christensen i det ene øyeblikket ligner på seg selv, for i neste øyeblikk å fremstå som en fremmed. Han klarer å omstøte sin egen velkjente stil.» Les hele anmeldelsen her!Ingunn Økland, Aftenposten(…) en herlig leseopplevelse med bittersøte og gjenkjennelige tidsbilder, og en oppriktig spennende kjærlighetshistorie til et mildt sagt broket par. Det er også imponerende tett mellom de sitatvennlige replikkene.» Les hele anmeldelsen her!
Bjørn Gabrielsen, Dagens NæringslivLars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen (f. 1953) debuterte med diktsamlingen Historien om Gly i 1976. Han har senere utgitt en lang rekke romaner, dikt- og novellesamlinger. Og han har skrevet tekster til musikk og for scene. Gjennombruddet kom med Beatles (1984), en av de største litterære salgssuksesser i Norge, med appell til stadig nye generasjoner av unge lesere. Flere av bøkene hans er dramatisert for film og fjernsyn. I 2001 mottok han Nordisk Råds Litteraturpris for Halvbroren. Saabye Christensen har også mottatt Rivertonprisen, Kritikerprisen, Brageprisen, Bokhandlerprisen, Doblougprisen og Den norske leserprisen m.fl., og han er utnevnt til Kommandør av St. Olavs orden. Bøkene hans er utgitt i hele 36 land. Nå er det storverket Magnet, på nær 800 sider, som er på vei ut – først og fremst til norske lesere, så videre ut i verden..
Her noen sitater fra Magnet, som på ulikt vis forteller om en bredt anlagt og sitatvennlig roman med mange fasetter:
«Angsten er et kontinent og landene heter sinne, sorg og trang. Det er ingen grenser mellom dem. Og vi, borgerne av disse mørklagte landene, angstens forente nasjoner, har mistet våre rettigheter, vi er internt fordrevne flyktninger.»
«Pingpong er mindre enn badminton og tennis er større. Jeg vet i grunnen ikke hva jeg skal med en slik innsikt, men hvis jeg overfører den til mitt eget fag kan man si at badminton er novelle, tennis er roman og pingpong, det er dikt.»
«Jeg står på kne og skriver. Men det er ikke derfor. (…) Det er resten som blir igjen når alt annet er målt og veid. Det er skylden som henger under streken når alt annet er regnet ut. Det er det hvite feltet når alt annet er erobret. Det er flekken som tolleren aldri ser. Det er den siste fortellingen, som ikke lar seg opplyse. Det er det som ikke lar seg tømme. Det er det som ikke lar seg fylle. Det er resten. Det er mysteriet. Det er mitt nye refreng som synger om natten. Men det er ikke derfor. Og hver morgen hører jeg redskapene i den gule tåken, plogen, raken, spaden, de usynlige redskapene som stiller det samme, gamle spørsmålet: Hvorfor er det da?»
«Ydmykhet, svarer han. Du mener ydmykelse? Nei, jeg mener ydmykhet. Ydmykelse handler om andre som vil gjøre deg svak.Ydmykhet handler om deg selv som vil gjøre deg sterk»
«Sikt mot månen, hvis du bommer havner du likevel blant stjernene.»
«Slik kan alle historier fortelles, også denne: man ligger stille, man blir støtt fra, man blir trukket til og satt i bevegelse, helt til man ligger fullstendig stille igjen, utenfor misvisningene, utenfor tidsforskjellene.»
«Horisonten er krum. Ikke mennesket. Og horisonten er krum fordi solen skal ha et sted å gå ned og mennesket er oppreist for å kunne se inn i fremtiden.»
«Kunsten skal ikke beskytte oss. Den skal heller minne oss om hvem vi er. Og da må vi også bli minnet om døden.»
«Han tenkte: hvis jeg først skal være berømt, vil jeg være det på Skillebekk. Hva skulle han ellers med berømmelsen?»