Helen Uri er en allsidig og samfunnsengasjert forfatter.
Helene Uri (f. 1964) debuterte i 1995 med ungdomsromanen Anna på en fredag. Senere har hun utgitt en rekke skjønnlitterære bøker for både barn, ungdom og voksne. Hun har en doktorgrad i språkvitenskap og har også utgitt flere fagbøker. Bøkene hennes er oversatt til flere språk.
I disse dager er hun aktuell med ungdomsromanen Fordi jeg elsker deg, en historie om forelskelse og det tabubelagte temaet vold i nære forhold. Hanne Eriksen, leder av Alternativ til Vold i Drammen, sier blant annet dette om boken: «..skildrer (…) godt hvordan vold i et forhold kan være (…) hva det gjør med selvfølelsen og hvor vanskelig det kan være å komme ut av.»
Dette er historien om 16 år gamle Elin, som føler seg som hovedpersonen i en romantisk film når hun blir kjæreste med kjekke Fredrik, som alle er betatt av..
Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
Å ja, mange. Så mange at det blir galt uansett hvilke jeg nevner. Men selvsagt klarer jeg ikke å motstå fristelsen til å trekke frem noen titler. Jeg arvet en mengde bøker fra moren min, og jeg var veldig glad i hennes eldgamle GGP-bøker, i Inger Johanne-bøkene – og fremfor alt i Anne fra Bjørkely! Av ikke-arvede bøker likte jeg Maria Gripes romaner. 70-tallet var tiden for problematiserende ungdomsbøker, og jeg leste mange av dem med store øyne. Ung i dag-serien var temmelig annerledes enn mammas ungpikebøker …
Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
Ja, jeg ble lest mye for som barn. Jeg husker godt følelsen av å sitte på pappas fang og bli lest for, og mamma som satt på sengekanten min. Jeg har også klare minner om at jeg står utålmodig og venter på at pappa skal lese ferdig den enorme avisen han satt bak, sånn at vi kunne fortsette med boken vår. Og så husker jeg dessuten at når vi var på hytta i påskeferien, fant mamma og pappa på historier, ingen dårlig erstatning for manglende bøker.
Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
Som barn elsket jeg å lese og å bli lest for. Barndommens litterære møter har helt klart innvirket på meg som forfatter, blant annet i kraft av at jeg vet hvor mye bøker kan bety siden de betydde så mye for meg. Jeg har også brukt en del energi på å forsøke å finne ut hva som skaper stemningen i en bok. Noen av bøkene jeg husker best fra jeg var liten, har en utrolig sterk atmosfære, som jeg innbiller meg slår imot meg fra første side. Og jeg har lurt på om det var noe med språket i disse bøkene, noe med beskrivelsene, noe med måten ting sies på. Eller om det var noe annet: pappas stemme da han leste høyt, mammas nattaklem, saften jeg silte mellom tennene, kort sagt: min tapte barndom. Trolig er det svaret.