EN VEMMELIG HVITSNIPP FRA BRYNE,
BLE FOR GRISK OG GIKK LODDRETT PÅ TRYNE.
KONA TÅLTE DET KNAPT
DA ALT BRÅTT VAR TAPT,
OG HANS SANNESTE JEG KOM TIL SYNE.
Velkommen til Krimfestivalen 2016, 3.-5. mars!
Innlegget Krimerick 6: En vemmelig hvitsnipp fra Bryne dukket først opp på Forlagsliv.
EN NARKOBARON I FRA DRAMMEN,
GJEMTE SEKKER MED HASJ UNDER TRAMMEN.
DA PURKEN MED HUND,
GJORDE TYDLIGE FUNN
SA HAN FREKT: – SKAL VI RØYKE DET SAMMEN?
Velkommen til Krimfestivalen 2016, 3.-5. mars!
Innlegget Krimerick 7: En narkobaron i fra Drammen dukket først opp på Forlagsliv.
KRIMFESTIVALEN LIVE! Vi strømmer mange av de 50 arrangementene direkte – her finner du oversikten over hva som sendes og kan se hva som skjer!
Program som strømmes direkte:
Torsdag 3. mars:
10.00: FESTIVALÅPNING med prolog av Jo Nesbø.
10.45: Årets festivalforfatter: Jo Nesbø.
Hans H. Skei, Gunnar Staalesen, Sidsel Dalen og Aslak Nore holder hvert sitt innlegg om forfatterskapet.
11.30: Rivertonprisen. Hans H. Skei oppsummerer krimåret 2015.
Tom Egeland intervjuer de nominerte til årets Rivertonpris og deler ut Rivertons ærespris.
12.30: Mestermøte mellom Jo Nesbø og Robert Wilson. I samtale med Marte Spurkland.
13.15: Kryssforhør: Peter Swanson, Jessica Cornwell og Viveca Sten i samtale med Asbjørn Slettemark.
13.45: Svenske superpar: Mons Kallentoft & Markus Lutteman og Hjorth & Rosenfeldt intervjues av Fredrik Wandrup.
14.15: Kryssforhør: Tom Kristensen, Kjell Ola Dahl, Jørn Lier Horst og Eystein Hansen i samtale med Trude Teige.
15.00: Hurtigkurs i selvpublisering. Emilie Schepp holder foredrag om å utgi på eget forlag.
15.45: Nordisk mestermøte: Yrsa Sigurdadottir, Tove Alsterdal og Torkil Damhaug intervjues av Aslak Nore.
16.15: Storbykrim: Mons Kallentoft & Markus Lutterman og Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen intervjues av Sarah Natasha Melbye.
Fredag 4. mars:
10.00: Research: Jørgen Jæger, Vidar Sundstøl, Sidsel Dalen og Trude Teige i samtale med Sarah Natasha Melbye.
10.45: Kunsten å tenke ut en drapsmetode: Yrsa Sigurdadottir, Jessica Cornwell, Karin Slaughter og Peter Swanson i samtale med Anne Grosvold.
11.30: Den nordiske krimmodellen: Nini Schulman, Viveca Sten, Thomas Enger og Vidar Sundstøl i samtale med Fredrik Wandrup.
12.15: Krimromanen og norsk virkelighet: Jørn Lier Horst, Torkil Damhaug, Chris Tvedt og Marit Reiersgård i samtale med Sidsel Dalen.
13.00: Å debutere med et brak: Mikaela Bley, Helle Stensbak, Lene Lauritsen Kjølner og Ingar Johnsrud i samtale med Anne Grosvold.
13.30: Kodekrim: Jessica Cornwell, Jørgen Brekke og Tom Egeland i samtale med Fredrik Wandrup.
14.15: Klassisk stil: Hans Olav Lahlum, Knut Nærum, Jan Mehlum og Frode Granhus i samtale med Nils Nordberg.
15.00: En upålitelig forteller: Clare Macintosh, Mikaela Bley og Peter Swason i samtale med Asbjørn Slettemark.
15.30: Politi og forfatter: Jørn Lier Horst, Clare Macintosh og Hanne Kristin Rohde i samtale med Anne Grosvold.
Lørdag 5. mars:
12.30: Langt unna virkeligheten? Eystein Hanssen, Kjell Ola Dahl, Ørjan N. Karlsson og Tom Kristiensen i samtale med Kari Birkeland.
13.15: Typisk nordisk: Gard Sveen, Håkan Nesser, Chris Tvedt og Ninni Schulman i samtale med Mona B. Riise.
14.00: Tre kalde og en varm: Frode Granhus, Lene Lauritsen Kjølner, Heine Bakkeid og Odd Harald Hauge i samtale med Kari Birkeland.
OPPTAK som vil bli lagt ut i ettertid:
1. Festivalåpning med prolog av JO NESBØ
2. JO NESBØ og ROBERT WILSON intervjues av Marte Spurkland
3. PETER SWANSON, JESSICA CORNWELL og VIVECA STEN intervjues av Asbjørn Slettemark.
4. OP-5-timen med PETER SWANSON og ROBERT WILSON.
5. Krimteatersport med Harald Eia, Jan Paul Brekke og Helen Vikstvedt.
6. Kriminalteknikerne kommer! med Ola Brekken og Ellen Hamremoen.
7. Intervju med BJØRN OLAV JAHR og TOR-ERLING THØMT Ruud om Birgitte Thengs-saken.
8. YRSA SIGURDADOTTIR, JESSICA CORNWELL, KARIN SLAUGHTER og PETER SWANSON intevjues av Anne Grosvold.
9. JØRN LIER HORST, TORKIL DAMHAUG, CHRIS TVEDT og MARIT REIERSGÅRD intervjues av Sidsel Dalen.
10. HANS OLAV LAHLUM, KNUT NÆRUM, JAN MEHLUM og FRODE GRANHUS intervjues av Nils Nordberg.
11. CLARE MACINTOSH, MIKAELA BLEY og PETER SWANSON intervjues av Asbjørn Slettemark.
12. HJORTH & ROSENFELDT, GJERMUND ERIKSEN og ASLAK NORE intervjues av Fredrik Wandrup.
13. JO NESBØ i samtale med ASLAK NORE.
Innlegget KRIMFESTIVALEN LIVE! dukket først opp på Forlagsliv.
Hele fire av Kulturdepartementets priser for beste barne- og ungdomsbøker i 2015 går til Cappelen Damm. Følgende forfattere og illustratører er blant vinnerne:
Prisene ble offentliggjort og delt ut av kulturminister Linda Hofstad Helleland under en høytidelighet på Nasjonalbiblioteket.
Litteraturprisen:
Forfatter Inga H. Sætre bok Fyrvokterne foregår på en øy langt ute i havgapet. Der bor Astrid og Sølvi og en sau. En dag banker det på døren. Utenfor står det en mann med en diger koffert. Han vil selge dem innholdet i bytte mot øya. De to damene har alltid hatt det de trengte, men nå har kofferten åpnet for nye krav, og noen må forlate øya..
Bildebokprisen:
Illustratør og forfatter Stian Holes Morkels alfabet er en original og vakker fortelling om fugler, og om å ønske seg en venn. Morkel har en hytte i skogen og Anna finner ham. Begge er opptatt av ord og bokstaver. Alle har sitt eget alfabet, tenker Anna, det kan ta lang tid å tyde bokstavene..
Illustrasjonsprisen:
Illustratør og forfatter Bo Gaustad er ansvarlig for de humoristiske og talende illustrasjonene til Veronica Erstads bok, Kattejenta, som også var nominert til Debutantprisen. Dette er en sjarmerende høytlesingsbok om venner, katter, hemmeligheter og det å ville bestemme selv. Boken er på nynorsk.
Debutantprisen:
Scenograf og illustratør Alice Lima De Faria debuterer som forfatter med Det var ikke jeg! sa Robin Hund. Dette er en lun og sjarmerende bildebok, som tar barns virkelighetsoppfatning på alvor. Vi møter lille Robinhund som har en sterk og trygg storebror han kan leke med. Hvorfor må han i barnehagen, da, når han har det så bra hjemme?
Innlegget Fire av Kulturdepartementets priser for 2015 tildelt Cappelen Damm dukket først opp på Forlagsliv.
Per Knutsen er en stor forteller. Nå er han ute med bok nr. 30, romanen Broren til Hugo. Boken markerer et dobbelt jubileum. I år er det 40 år siden den produktive forfatteren debuterte med barneboken Gutten og ørna (Gyldendal 1976).
Siden har han vekslet mellom å skrive for barn, unge og voksne. Både skjønnlitteratur og dramatikk. Per Knutsen er kritikerrost, prisnominert og -belønt, blant annet med Kulturdepartementets kulturpris i 1995 for ungdomsromanen Rått parti.
Broren til Hugo
Broren til Hugo er en sterk og leseverdig oppvekstroman, som det innimellom gjør nesten fysisk vondt å lese. Vi følger en dysfunksjonell nordnorsk familie de første par tiårene etter annen verdenskrig, sett gjennom yngstesønnen Erkkis øyne. Bakteppet er farens lefling med nazismen, hans påfølgende flukt til Finland og senere retur til hjemtraktene i Nordland, medbrakt finsk kone og konas bror, Tapio. De drar fra armod og kommer til armod.
En barndom i helvete
Hvor mye tåler et barn? Dette spørsmålet melder seg hyppig gjennom lesningen av denne boken. Det gjelder så vel med tanke på storebror Hugo som på Erkki selv. Brutaliteten, avvisningene og uforutsigbarheten guttene opplever er intens og vedvarende. Begge foreldrene er labile og uegnet som omsorgspersoner. Faren med sin alkoholisme og sitt eksplosive temperament, tidvis rettet mot moren, tidvis mot sønnene. Moren med sin nevrotiske bitterhet og repeterende utlegninger og beskyldninger mot sønnene, som gjødsler deres skyldfølelse og selvforakt, og får skyld og skam til å vokse ut over alle grenser. Selvfølelsen, opplevelsen av egenverd, får ingen næring og ligger på et konstant nullpunkt. Jeg ynkes over de to guttene mens jeg leser. Og jeg kjenner ofte på et sinne overfor de to foreldrene. Formildende omstendigheter? Tja.. Og nei! Savnet av besteforeldre eller andre voksne som kunne sett og møtt de to, vært en slags buffer, melder seg underveis. Hvem og hvor var egentlig onkel Tapio?
Hugo – den foretrukne
Lenge er Hugo den foretrukne. Erkki lengter etter moren, som stadig føyser ham vekk, og forteller brutalt og bebreidende om det vanskelige svangerskapet og den grusomme fødselen Erkki påførte henne. Mens Hugo derimot er grumgutten. Erkkis erkjennelse og resignasjon, og plass i familiehierarkiet, ligger komprimert i følgende sitat: «Hugos fødsel var lett, selv om han ble født i en låve, alt er lett for Hugo.» Storebroren er ikke bedre enn at han utnytter situasjonen på grusomt vis i sin behandling av lillebroren. Men det skal snu – på mer enn ett vis..
Assosiasjoner til finsk fjernsynsteater
Forfatterens nøkterne fortellerstil og usentimentale måte å bruke språket på, forsterker inntrykkene og følelsene som skapes under lesningen. Jeg er gammel nok til at finsk fjernsynsteater har blitt en dyster og til dels bisarr del av min kulturelle bakgrunn og dannelse. Broren til Hugo ga meg hyppige assosiasjoner, både til denne fordums sort/hvitt-dramatikken fra vårt naboland i øst, preget av mørke, taushet og tungsinn, og til verdensdramatikk, som Lars Noréns Natten er dagens mor, Arthur Millers En handelsreisendes død og Tennessee Williams Glassmenasjeriet. Alle beskriver de dysfunksjonelle familier, helsefarlige foreldre og destruktive relasjoner på enestående vis. Jeg fikk også assosiasjoner til annen, stor litteratur, som Lars Saabye Christensens Halvbroren, Katja Kettus Jordmora og Ingeborg Arvolas fjorårsroman, Neiden 1970. Som i nevnte romaner, påkaller også Knutsens fortelling både emosjoner, refleksjoner og digresjoner av mange slag, og beskriver kår og forhold som ingen barn skulle vokse opp under.
Homofili
«..Erkki er glad for at ansiktet hans ligger i skygge. Hvis Hugo hadde kunnet se ham klart, ville han ha skjønt at også Erkki er rammet. Den samme forbannelsen ligger over ham som over Hugo, han er fylt av det samme helvetes svineriet som moren snakker om.» Ja, det går an å sette homofile søsken til verden, også i det virkelige liv. Men sjelden har foreldres misgjerninger overfor homofile barn (les sønner) blitt skildret med et slikt innbitt vannvidd som i Broren til Hugo. Per Knutsen løfter fortjenestefullt sider ved homofiliens dystre historie frem i lyset, og beskriver hjerteskjærende hvordan mange som er «direkte råka» kan ha hatt det på hjemmebane. Og kanskje fortsatt har det. Samtidig evner forfatteren på troverdig vis å beskrive følelser som ikke kan bankes ut; den seksuelle identiteten, forelskelsen, trangen, begjæret.
Vanskelig å finne ord
Broren til Hugo sitter lenge i. For meg har boken vært en stor og nærmest rystende leseropplevelse. Det er slik god litteratur skal være. Da er det ofte vanskelig å finne de rette ordene, uten å høres banal eller svulstig ut. Men ett er sikkert; Dette er en viktig bok! Jeg kommer aldri til å glemme de finsk/norske brødrene – Erkki og Hugo. Mon tro hvordan det har gått dem i livet? Når som helst kan jeg se det stusselige hjemmet de vokste opp i, omgivelsene, kjenne den trykkende og uutholdelige atmosfæren de pustet inn, og tyngden av den kloke kona, som skulle kurere homofili med «tvangspuling» og tvangsforlovelsen med den uskjønne, men bemidlede piken i Trondheim. Og ikke minst vil jeg fortsette å ynkes over barnet, Erkki, og alle andre barn, som lever midt i en vedvarende dramatikk, og ikke har noe valg; alltid på vakt, forvirrede, redde – og som i glimt kan oppleve en slags «lykke» bestående av korte øyeblikks lettelse over fravær av frykt og fare. Og som når som helst er villige til å tilgi den voksne, som aldri viser anger eller ber om unnskyldning, og for selv den groveste vold og omsorgssvikt.
Les først Broren til Hugo, deretter Ingeborg Arvolas Neiden 1970, og gjerne intervjuet Hun gir det tapre barnet et ansikt og en stemme!
Innlegget Per Knutsen markerer 40 års forfatterskap med sterk oppvekstroman dukket først opp på Forlagsliv.
Vi har spurt tre unge forfattere om hvilke feministiske, litterære forbilder de har, og hvem de har blitt inspirert av. Her er deres beste tips til hva du bør lese.
Silje Fagerlund (1978) er snart aktuell med sin første bok, kjærlighetsromanen Eneste, som slippes i midten av april.
Har du noen feministiske forbilder som har inspirert deg i litteraturen?
– Ja, det må bli Marguerite Duras på grunn av motet og friheten hun skriver med. Hun har en ureddhet som skinner igjennom. Hun skriver om store menneskelige temaer som ensomhet, begjær, lidenskap, sorg, død. De sidene ved menneskelivet som er ikke-kontrollerbare: Men hun skriver med en stor litterær bevissthet, med kontroll. Den sammensetningen opptar meg. Jeg husker første gangen jeg leste Elskeren, jeg var vel rundt 17-18 år. Det var en skikkelig aha-opplevelse.
I det siste har jeg også hatt en annen aha-opplevelse: erindringsbøkene til Tove Ditlevsen. Jeg hadde faktisk ikke lest noe av henne før, inntil jeg hørte Olga Ravn og Vigdis Hjorth snakke så varmt om disse bøkene i en samtale om Ditlevsen på Litteraturhuset i vinter. Så kjøpte jeg dem da jeg var i København nylig, og med en gang jeg begynte å lese skjønte jeg at her var det noe. Hun skriver på en måte så tilforlatelig, enkelt og direkte, men hele tiden med en stor sensibilitet, og en understrøm av noe eksistensielt. En virkelig flott oppdagelse.
Av nålevende: Ariana Reines. Selv om hun overhodet ikke minner meg om eller ligner på Duras, så har de noe grunnleggende til felles: kombinasjonen av noe rått og direkte, intenst, og samtidig kontroll, litterær bevissthet. Jeg er veldig glad for at Reines ble oversatt til norsk! Cæur de Lion vekket stor fascinasjon.
Felles for dem alle tre er at de har et skrivende jeg som virkelig tar plass i teksten, de skriver med en autoritet som virker så selvsagt, naturlig. De «gjør greia si», rett og slett. I et feministisk perspektiv er det forbilledlig for meg.
Ane Nydal er født i 1981 og kommer fra Skedsmo. Hun er journalist og litteraturkritiker, og har virket som poet i en årrekke. Novellesamlingen Famlere (som slippes i dag!) er hennes første bok.
Har du noen feministiske forbilder som har inspirert deg i litteraturen?
– Jeg tenker at et feministisk forbilde ikke nødvendigvis betyr at forfatteren er uttalt feminist, men at jeg har lest kvinnelige forfattere som har hatt en spesiell styrke og et litterært mot, som har inspirert meg.
Sara Stridsberg har en eksperimentvilje og en kraft i bøkene sine, som alle har kvinnelige hovedpersoner. I novellesamlingen min, Famlere, er det spesielt to noveller som handler om kjønn og maktstrukturer, og hvordan det er mulig å både ønske å la seg dominere av en mann, og samtidig opprettholde en verdighet. Dette kan være i konflikt med ønsket om å dominere selv.
Ellers vil jeg nevne den amerikanske poeten Anne Sexton, hun har en veldig rå måte å behandle smerte på. Hun var en av de første som skrev poesi med et bekjennende jeg, hvor det lyriske jeget er henne. Det var det flere mannlige kolleger som advarte mot, men da responderte hun ved å skrive dikt om dem.
Vigdis Hjorth synes jeg er veldig kul, både som forfatter og forfatterpersonlighet. Jeg liker for eksempel Leve posthornet og Hjulskift veldig godt.
Amalie Kasin Lerstang (født 1988 på Notodden) er utdannet fra Westerdals og jobber blant annet som redaktør i tidsskriftet Fanfare. I 2014 debuterte hun med romanen Europa, som hun mottok Tarjei Vesaas debutantpris for, i tillegg til Saabye Christensen-stipendiet for debutromanen.
Har du noen feministiske forbilder som har inspirert deg i litteraturen?
– Ja, det må bli Virginia Woolf, og helst romanen Orlando. Woolf nøyer seg ikke med å la Orlando leve over flere århundrer, men skifter også kjønn på sin hovedkarakter underveis i romanen, og viser hva det har å si for hvilket liv Orlando lever.
Boka er overraskende morsom, og full av sitérbare setninger, som denne:
“No passion is stronger in the breast of a man than the desire to make others believe as he believes. Nothing so cuts at the root of his happiness and fills him with rage as the sense that another rates low what he prizes high.”
eller denne:
“For it would seem – her case proved it – that we write, not with the fingers, but with the whole person. The nerve which controls the pen winds itself about every fibre of our being, threads the heart, pierces the liver.”
Orlandos biografi skal være delvis inspirert av Woolfs elsker, Vita Sackville-West. Jeg leste et sted at Bloomsbury-gjengen (avantgardistisk kunstnermiljø fra 1920-50-tallet, red.anm.) Virginia hang med, som ropte høyt om homofiles rettigheter og kvinnekamp, ikke var begeistret for lesbiske. Forfatteren EM Forster, som selv var homofil, skal visstnok ha sagt at han ikke syntes noe om ”Sapphism” (lesbiske, red.anm.), fordi han ikke ville at damer skulle være uavhengige av menn. Kvinnelig seksualitet er skumle greier. Sackville-West fikk i alle fall aldri innpass i gjengen.
Les flere saker om feminisme, kvinner og litteratur her:
Jeg har aldri lest noe av en kvinnelig forfatter
Fire forfattere, fire tanker om feminisme
Ung, sint og prisvinnende: Amalie Kasin Lerstang får Vesaas-debutantpris!
Innlegget Åtte feministiske forbilder du bør lese dukket først opp på Forlagsliv.
I alle sjeler, som i alle hus, ligger det noe skjult bak fasaden.
Slik innledes denne ny-gamle romanen av nobelprisvinneren fra 1998. Man må virkelig spørre seg hvorfor den ble gjemt og glemt etter at den ble innsendt til forlaget i Lisboa en gang tidlig på 1950-tallet. Både forlag og forfatter kunne så visst ha vedkjent seg en utgivelse. Men etter et stort og verdenskjent forfatterskap, tallrike priser og endelig Nobelprisen, besluttet Saramago at Lyssjakten skulle få komme ut, men først etter hans død.
Første nobelprisvinner i den portugisiskspråklige verden
Det var med Klosterkrønike, som kom ut i 1982, José Saramago erobret verden og etter hvert ble Portugals første nobelprisvinner, til og med den første i den store portugisiskspråklige verden. Slik lyder komiteens begrunnelse: Med sine lignelser som bæres av fantasi, medfølelse og ironi, gjør han det stadig og på ny mulig å gripe en flyktig virkelighet.
Lyssjakten – en tidlig, men typisk Saramago
Talentet, tankene, humoren og det skjeve blikket på menneskenes storhet og litenhet er til stede allerede i denne boken fra hans yngre år. Vi er i en leiegård et sted i Lisboa. Beboerne er fattige småkårsfolk med ymse yrker og beskjeftigelser. Dette foregår i 1950-årene, og det kan fortsatt skje at den som ringer på for å spørre om et mulig rom til leie, er analfabet. Forfatteren fordeler oppmerksomheten likelig på alle aktører – den elskverdige skomakeren, hans hustru og leieboeren Abel, den unge, lett bevegelige stenografen Maria Cláudia, den ikke fullt så unge Lídia med det tvilsomme ryktet og hennes sleipe «underholder», Carmen, som ønsker seg tilbake til Spania og hennes ektemann Émilio, som gleder seg intenst til å skysse henne avgårde, og straks begynner å lure på hva han skal med all sin nyvunne frihet. Her florerer falske brev, bakvaskelser og klossete hevn med sterke innslag av komikk.
Et overbærenhetens slør over menneskers dumskap og skrøpelighet
Det er lytt i leiegården, og ingen anstrenger seg for å unngå innsyn i naboenes liv og levnet. Synder avsløres eller kamufleres, som i den snedig nedtegnede dagboken til to hemmelighetsfulle søstre. Lídia mister sin «underholder» og dermed hardt tiltrengte penger. Langsomt steg to glitrende tårer frem i øynene. De dirret et øyeblikk, opphengt i det nedre øyelokket. Så falt de. Bare to tårer. Livet er ikke verdt mer enn to tårer. Bare Abel og hans hybelvertskap står som verdige kontraster til alt narrespill. Og hele veien kaster Saramago et overbærenhetens slør over dumskap og skrøpelighet; ingenting skal fordømmes, alt tilgis og forstås.
Født inn i en fattig familie
Saramago ble født inn i en fattig familie i 1922 og vokste opp i Lisboa. Han fikk lite formell utdannelse og jobbet innen flere yrker før han så smått begynte sin litterære karriere. Den første romanen utkom i 1947, så gikk det nitten år før en diktsamling så dagens lys og ytterligere vel ti år før en ny roman. Og så kom Klosterkrønike, det store gjennombruddsverket, og deretter strømmet en rad fantastiske romaner fra hans hånd, forfatteren oppnådde verdensberømmelse og ble regelmessig belønnet med nasjonale og internasjonale priser. Om god PR fortsatt skulle vært nødvendig, skapte det i alle fall furore da en portugisisk politiker hindret ham i å motta en høythengende pris for Jesusevangeliet (1991) – den ukonvensjonelle tolkningen av Jesu liv og budskap falt enkelte katolske maktinstanser tungt for brystet. Bibelhistorien har også inspirert den svært uhøytidelige romanen Kain (2009), der forfatteren med humor grensende til slapstick går inn i ur-myten om broderdrapet.
Saramago – en politisk forfatter
Saramago er utvilsomt en politisk forfatter, om enn aldri i dogmatisk og programmatisk forstand. Helt frem til Nellikrevolusjonen i 1974 levde han i et diktatur. Salazar mente at lite lærdom bidro til å dempe opposisjonen. Kanskje det er med dette i tankene Saramago nevner at en boligsøker kan tankes å være analfabet. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1969 og legger aldri skjul på sitt sosiale og samfunnskritiske engasjement. Han er, sier han selv, «ateist med en kristen mentalitet». Hans dype humanisme løper som en varm streng gjennom alt han skriver, om det så er i den kvasi-historiske beretningen om Beleiringen av Lisboa (1989) eller den bevegende historien om Blimunda og Balthasar i Klosterkrønike – en kjærlighetsroman der ordene «jeg elsker deg» aldri uttales. Innimellom velger han fabelens form, som i den beskjedne Reisen til den ukjente øya (1998) eller i det noe større formatet i Alle navnene (1997). Han kan også slå seg løs i en helt sprø beskrivelse av elefanten Salomos vandring fra Lisboa til Wien. Elefantens reise kom i 2008, og forfatterens fantasi og humoristiske sans var tydeligvis ikke dempet av hans relativt høye alder.
Og hele tiden lå Lyssjakten upåaktet i en forlagsskuff.
En forfatter som berører og fascinerer
Femten Saramago-titler er utgitt på norsk, inklusive den kjærlighetsfylte Reisen til Portugal, en myldrende påpekning av alt masseturismen ikke vier oppmerksomhet, en ukonvensjonell reiseguide som kan minne om både Claudio Magris’ Donau og Graham Greenes Monsignor Quijote. I alle sine bøker er José Saramago en dikter som berører og fascinerer leseren, en ekte «cronista», historieforteller, som respektfullt løfter det allmennmenneskelige opp i lyset. Så også i Lyssjakten, som er en nydelig, varm opptakt – om enn tilgjengelig først mange tiår forsinket – til et forfatterskap i verdensformat.
Besøkte Oslo to ganger
José Saramago bodde på Lanzarote en lengre periode av sine senere år, sammen med sin Pilar del Rio. Hun var fra Sevilla; det er der de vakreste kvinnene finnes, betrodde han meg da vi møttes i Oslo. To ganger beæret han oss med besøk. Han døde i Portugal i 2010.
Kjell Risvik og Christian Rugstad har oversatt Saramago til norsk
Kjell Risvik har oversatt de fleste av Saramagos bøker til norsk. De øvrige har Christian Rugstad tatt seg av. I en konsulentuttalelse skriver sistnevnte:
Den leser som ikke lar seg berøre av hans skrivekunst, må være laget av et stoff hardere enn stein.
(Alle årstall i denne teksten refererer til utgivelsen i Portugal)
Les også:
Hvordan vet vi at en oversettelse er god?
Litterær weekend i Lisboa (1)
Innlegget Lyssjakten av José Saramago – En forsinket opptakt til et stort forfatterskap dukket først opp på Forlagsliv.
Den rutinerte litteraturanmelderen Ane Nydal er politisk, vil være morsom og tøyer sjangergrenser i sin nye novellesamling Famlere.
Du har anmeldt andre i mange år, er en erfaren journalist og del av det litterære miljøet. Føles det sånn du hadde trodd, når du nå slipper bok selv?
– Jeg er pussig nok veldig rolig, og glad og rørt over at folk rundt meg vil lese. Det kan være jeg går på en smell hvis jeg får flere dårlige kritikker, men om det er grundige lesninger kan jeg jo også lære noe. Siden jeg kjenner gamet, så vet jeg at det kan bli få anmeldelser og mye taushet. Det vanligste er at bøker forsvinner ut i det store intet.
Har du gått med denne boken lenge?
– Jeg har skrevet poesi i mange år, og da jeg først satte av tid til å ferdigstille et manus, så ramla det noveller ut av meg. Det var en eksplosiv og herlig prosess. Det gikk veldig fort, det meste av råmanuset er egentlig skrevet på noen måneder.
Hva handler den om?
– Boka heter Famlere og hver novelle handler om mennesker som prøver å leve sant og sette grenser og finne tilhørighet. Noen i et forhold, en annen som hjemløs med håp om et bedre liv, andre i en prekær politisk situasjon som i Israel i dag. Jeg har ikke gått inn for å skrive politisk, men det er det som kjennes relevant. Det er også tekster som handler om far og datter, som går mer inn i det private.
Se video av Ane Nydal som leser fra debuten sin nederst i denne artikkelen.
Er det en rød tråd?
– Ikke ut over at de famler. Men kanskje andre vil se noe jeg ikke ser?
Hvem bør lese boka di?
– Folk som liker å le. Folk som famler. Og folk som liker å få innblikk i andres liv enn sitt eget.
Hva vil du med boken, hva har du tenkt på underveis?
– Man sier at romanen kan inneholde alt, men hvorfor skal ikke novellesamlingen kunne gjøre det samme? Jeg har prøvd å utforske i hvilken grad sjangeren kan være tøyelig, leken og nærmest gå imot seg selv. Jeg tror likevel den er tilgjengelig for alle, fordi personene forhåpentligvis kan berøre.
Du er opptatt av sjanger. Er det et flinkis-gen?
– Jeg synes det er underlig at mange novelleforfattere holder seg til én stil og én tone i bok etter bok. Når man først skriver en novellesamling har man en fantastisk mulighet til å prøve ut ulike stemmer og former, og jeg har hatt det kjempegøy med å leke med det, så alle tekstene er nokså ulike i form og stil. Fra en novelle som ligner et dikt til en annen som ligner en artikkel.
En tekst som heter Veve var opprinnelig et nokså dårlig dikt. Så tenkte jeg, kanskje dette heller er ei novelle? Og da løsna det. Det lyriske språket i den skyldes nok at den begynte som poesi.
I tillegg bruker jeg en journalistisk metode ved å gjøre mye research og samle sitater fra virkeligheten. Det kan være folk jeg har intervjuet eller ting jeg overhører. Det gjør at jeg får tilgang på liv jeg aldri kunne ha funnet på.
Og så har jeg prøvd å være morsom! Jeg håper folk også kommer til å le.
Hva er ditt flaueste litterære øyeblikk?
– Det var da jeg slo hjul inn i panna på Øyvind Rimbereid (norsk lyriker og forfatter, red.anm) så han ramla inn i ei bokhylle. Jeg har slutta å slå hjul på fest. Han ble ganske fortumla i noen minutter, og så kom han seg ut på dansegulvet igjen med en beundringsverdig artig dansestil.
Torsdag 10.mars er det slippfest for Famlere på Ingensteds, meld deg på her!
Oppdag flere interessante debutanter her:
– Skriver om liv som ikke ble slik de var tenkt
– Eivind Hofstad Evjemo: Debutantprisvinner om å debutere
– Jeg er jente og jeg er rasende
Innlegget Ane Nydal: Håper folk kommer til å le dukket først opp på Forlagsliv.
I påsken har vi tid. Tid til å spille spill, til å leke, til å slappe av, til å være sammen med familie og venner – og til å lese bøker. Å gi en bok til barnet ditt er det beste du kan gjøre. Bøker er dører inn til nye verdener, verdener som kan oppdages sammen, eller på egen hånd. Det finnes et hav av valgmuligheter. For å gjøre jakten på den perfekte boken litt enklere, har vi her samlet våre beste lesetips for barn og ungdom mellom 1 og 18 år.
1 – 3 år
Bøkene om katten Findus og gubben Pettersen er storfavoritter blant de yngste. Kjenner du Gubben og katten? er en bok i solid papp. Teksten er kort, sidene fylt med fine illustrasjoner med mange ting å se på og snakke om.
Jeg ser med mitt skarpe blikk er en fargerik bildebok for barn som holder på å lære seg ordene. Bruk ditt skarpe blikk til å se alle tingene og dyrene i de store bildene. Kan du se og gi navn til alle sammen?
2 – 5 år
Kim på Potte og Sol går i barnehagen er bildebøker om småbarns hverdag. Morsomme, fargerike og herlig gjenkjennelige. En annen sjarmerende bok for barnehagebarna er Snarveien. Hvordan går det egentlig når det er bestefar som skal følge Maya i barnehagen? Det er så mye som må utforskes på veien, så det kan ta litt tid. Men tenk at en så dagligdags ting kan bli så spennende og hyggelig!
Usynlige Snefrid er et koselig univers fra forfatteren bak Pulverheksa. Snefrid bor i et stort hus med mange karakterer, blant annet Popstjernen, Prinsessen, Spøkelset, Nissen, og Kokken. I Usynlige Snefrid og Spøkelset er Spøkelset ulykkelig fordi det ikke klarer å skremme noen. Da er det bra at Snefrid blir usynlig når hun spiser selleri, og derfor kan hjelpe til i skjul …
LES OGSÅ: Ingunn Aamodt om hvordan å skape en ny bokserie for barn
Lettleste mysterier for de mellom 4 til 8 år
Fløte-mysteriet byr på spenning for de som holder på å lære å lese selv. En krim for de yngste! For de som har kommet et hakk lengre med lesingen, er minimysteriet Katt forsvunnet midt i blinken. Og er man enda litt mer lesevant, er superpopulære LasseMajas Detektivbyrå et godt valg. Vårens nyhet heter Fengselsmysteriet.
6 – 9 år
Hektet på Road Dahl? Da kommer De ville tvillingene til å falle i smak. De tvillingene Lotte og Max er …. ja, ville. Moren deres ville nok aller helst selge dem på Finn.no. En dag bestiller Max en trylledrikk som kan gjøre alle skapninger til hunder. De tror egentlig det bare er tull, men da pappaen deres tar feil av influensamedisin og trylledrikken, viser det seg å stemme! Denne illustrerte latterbomben passer bra til å lese sammen, men også fint for de som gjerne leser – og ler høyt – for seg selv.
LEGO® Nexo Knights – Monstrenes bok er en bok full av magi, hemmeligheter og kule bilder. Her blir du kjent med NEXO Knights og de ulike monstrene de må bekjempe. Spekket med spennende fakta om de fryktløse ridderne, og full av topphemmelig stoff om monstre. Det er bare å åpne boken og la magien slippe ut…
Bokslukerne 8 – 12 år
Miles og Niles. Kugalskap er første bok om pøblene Miles og Niles i Slumredal. Hylende morsomt og midt i blinken for fans av Pingle-bøkene og Gutta i trehuset.
Mesterhjernen er den nyeste boken om Krimteam Siri og Max. En MC-bande har inntatt den fredelige småbyen Heimvik. Hovedpremien i den store sjakkturneringen er blitt stjålet fra safen på rådhuset. Og på toppen av det hele blir Max forfulgt av en mystisk rival. Denne saken krever alt Siri og Max har av kløkt, mot, klatreferdigheter og teft for kodeknekking!
Bøkene om barnehjemsbarnet Edvard Frost har på kort tid blitt enormt populære, både blant skolebarn og kritikere. Serien byr på eventyr, spenning og mystikk, og har handling lagt til slutten av 1800-tallet. Ulvehammeren er den siste boken i trilogien, og bringer Edvard til Svalbard, der uhyrer verre enn noen kunne forestille seg venter. Snart står hele menneskehetens skjebne på spill. De to første bøkene, Trollskallen og Ormeegget er nå å få tak i i pocket, og bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre.
LES OGSÅ:
Ulvehammeren – et vintereventyr
«BEST OF» Barndommens nattbord: Alexander Løken
Tre lesetips til ungdom
Er du ute etter spenning, anbefaler vi Tom Kristensens nye bok i serien World of Spycraft. Jakten er en skremmende aktuell spenningsroman om det skjulte livet på sosiale medier.
LES OGSÅ: Mientologene, første bok i spenningsserien World of Spycraft
Mer opptatt av fantasy? Sjekk ut Demonenes sang, første bok i Villstjerne-triologien, skrevet av Chris Tvedt. Tretten år gamle Thorgil lever et helt vanlig liv i 1930-tallets Oslo. En dag snus alt på hodet, når han får vite at han er halvt dverg. Snart er Thorgil en viktig del i kampen for å hindre at dvergenes rike skal gå under.
”Jeg heter Ruben, jeg er 16 år, og jeg skal snart dø … ” Slik begynner Levi Henriksens roman Så lenge himmelen er over jorda. En trist, morsom, varm og levende bok om en ung man som snart skal dø, men som har mye han vil oppleve først. Garantert noe for alle som likte John Greens Faen ta skjebnen / The Fault in Our Stars.
Fargelggingsdilla?
Fargelegging er en farsott. Det finnes flotte bøker for barna også, her er noen som vil holde dem sysselsatt i timesvis:
Fargelegg byen tar utgangspunkt i den herlige myldreboken Borte vekk i byen av Flu Hartberg og har fantastiske oppslag med enorm detaljrikdom fra en stor by der alle slags mennesker bor. Her kan du fargelegge utendørsparker, myldrende torg, travle handlegater, lange badestrender og proppfulle tivoli.
Utrolige labyrinter – 80 utfordrende labyrinter på tid er en tykk bok med labyrinter og skal løses og fargelegges. Det blir vanskeligere og vanskeligere for hver side du snur. Det geniale med denne boken er at ved hver av de 80 labyrintene er det skrevet en tid du må prøve å slå. Så sett på stoppeklokke og finn den raskeste veien ut av kaoset!
Bli med og fargelegg er en stor bok med 96 kreative oppgaver for barn i alle aldre. Bli med å fargelegge planetene i verdensrommet, piratskip, roboter og fiskene i havet. Liten og stor vil bli hektet!
Også Harry Potter-fanset får sitt på fargeleggingsfronten med Harry Potter fargeleggingsbok. Fra de fire Galtvort-husenes våpenskjold til de overdådige varene hos Wiltersens Wærste: Harry Potters verden flommer over av strålende farger! Boka er fylt med intrikate illustrasjoner og forseggjort design fra produksjonene av Harry Potter-filmene.
Vi ønsker en god og innholdsrik påske til alle!
PS: Gode lesetips til de voksne? Les 7 tips til strålende påskekrim!
Innlegget Trenger du lesetips til barna i påsken? dukket først opp på Forlagsliv.
Et saftig lammelår hører påsken til! Vi har hentet en lekker variant fra selve kjøttbibelen til Andreas Viestad, Den store kjøttkokeboka.
Klassisk lammestek med rosmarinsaus
«Her bruker jeg et helt lammelår til å lage en veldig klassisk franskinspirert lammestek med en kraftbasert saus, forteller Andreas Viestad. «Jeg lager saus av kjøttet jeg trimmer av skanken. Hvis du har tilgang på god lammekraft, kan du godt hoppe over dette leddet», tipser han.
Nok til 8–10
1 lammelår, ca. 3 kg
salt
4 kvister rosmarin
½ løk, grovhakket
½ purre, grovhakket
¼ sellerirot, grovhakket
1 gulrot, grovhakket
4 hvitløkfedd, knust med skall
3 dl rødvin
4 ss smør
1 laurbærblad
salt
pepper
Slik gjør du:
Skjær av kjøttet på skanken – den nederste delen av foten.
Sag av denne knoken, slik at det er en pen beinpipe igjen. (Det er best med en kjøttsag, men en vanlig stikksag fungerer også bra. Har du ingen av delene, kan du hoppe over hele dette leddet. Det er ikke veldig viktig for smaken, det er mest for utseendet.) Skjær det avskårne kjøttet i små biter. Ha beinstump og kjøttbiter i en gryte sammen med løk, purre, sellerirot, gulrot og hvitløk. Brun godt i litt smør. Hvis du har tid til å bruke et kvarter på dette, gir det bedre smak.
Hell over vin og så mye vann at det så vidt dekker, ha i laurbærblad og 2 rosmarinkvister. Kok opp og la trekke på lav varme i et par timer. (Er du ikke på kjøkkenet hele tiden, kan du sette gryten inn i stekeovnen ved 100 grader. Slik sørger du for at sausen ikke koker tørr.)
Gni lammelåret med salt og la ligge i romtemperatur mens du lager sausen. (Du får bedre resultat når kjøttet ikke er kjøleskapskaldt når det går inn i ovnen.)
Forvarm ovnen til 200 grader.
Gni kjøttet med 1 spiseskje smør, rosmarin, hvitløk, salt og pepper. Ha i en ildfast form og sett i ovnen. Etter et kvarter, skru ned temperaturen til 120 grader. Stek videre i 2 timers tid, til kjernetemperaturen er mellom 65 og 67 grader. La hvile i om lag 15 minutter før du skjærer i det.
Imens, lag ferdig sausen. Sil vekk kjøtt og grønnsaker. Vil du ha en klar kraft, sil den gjennom et osteklede eller et rent kjøkkenhåndkle (uten såpesmak), hvis ikke holder det å bruke en metallsikt. Kok inn til det er om lag 2 desiliter igjen. Smak til med salt og pepper, eventuelt litt mer rosmarin. Like før servering, ta av varmen og rør inn smør.
Grønnsaker som passer til: Kjør klassisk; ha poteter og rotgrønnsaker i en ildfast form ved siden av, gjerne skåret i tynne skiver med litt fløte og muskat.Rosenkål og brokkoli passer også godt. Stekte gulrøtter. Imens, lag ferdig sausen. Sil vekk kjøtt og grønnsaker. Vil du ha en klar kraft, sil den gjennom et osteklede eller et rent kjøkkenhåndkle (uten såpesmak), hvis ikke holder det å bruke en metallsikt. Kok inn til det er om lag 2 desiliter igjen. Smak til med salt og pepper, eventuelt litt mer rosmarin. Like før servering, ta av varmen og rør inn smør.
Innlegget Perfekt lammelår á la Andreas Viestad dukket først opp på Forlagsliv.
I Bakeland har jeg latt meg inspirere av alt det vakre som finnes ute i naturen. Jeg viser deg hvordan du kan bli en ekte bakekunstner – det er mye enklere enn du tror!
Jeg elsker denne tiden av året. Dagene blir lengre og solen starter endelig å varme litt. Det er gøy å se naturen våkne til liv igjen etter vinteren. Jeg blir som et lite barn hver gang jeg finner årets første løvetann. Den ene lille bustete blomsten skal plukkes, tas med hjem og settes i et eggeglass med vann.
I år må jeg innrømme at jeg har gledet meg ekstra mye til at det skulle bli mars. Min aller første bakebok, Bakeland, skulle endelig lanseres! Det er ikke hverdagskost for en grafisk designer. Jeg har riktignok designet mange bøker, men aldri min egen. Tenk å få lov til å lage sin helt egen bok. Ta bilder, bake, skrive og designe. Jeg føler meg heldig som har fått denne muligheten og setter stor pris på å få dele mine kreative bakesprell med fler! I Bakeland finner du 50 oppskrifter som alle er visuelt inspirert av norsk natur og boken har derfor fått undertittelen Norsk natur på sitt søteste. Boken tar deg med på en søt reise gjennom hele året.
Få ting gir mer påskestemning enn snødekte vidder, strålende sol og smaken av appelsin. I Bakeland finner du blant annet en frisk langpannekake med appelsin som er pyntet med hvite sjokoladefjell. Ved å strø sukker på sjokoladen før den stivner glitrer fjellene slik snøen gjør i solskinnet. Kake er alltid godt, men ekstra godt smaker den nok etter en lengre skitur! Å kunne sette seg ned i solveggen med roser i kinnene og et saftig kakestykke gir en perfekt avslutning på turen!
Noe av det som fasinerer meg mest i naturen er snøkrystaller. Bittesmå, men likevel så detaljerte og perfekte! Og ingen er like! Nesten ikke til å tro. Klippet du krystaller av papir som liten? Husker du ikke hvordan, så viser jeg deg det med steg for steg bilde i boken. Mange av oppskriftene har slike steg for steg bilder som viser at fremgangsmåten er enklere enn man skulle tro! Ved å brette på en spesiell måte blir snøkrystallen sekskantet, slik alle ekte snøkrystaller er. I Bakeland har jeg brukt papirkrystallene til å pynte en appelsinostekake med kanel- og sjokoladebunn. Dette er en perfekt avslutning på påskemiddagen!
Påsken er en fin tid til å finne på ting sammen med famlie og venner. Hva med å lage disse appelsinmarsipankyllingene i ferien? Ta med barna. Dette er en aktivitet som passer for både store og små. Resultatet vil garantert sjarmere alle i senk! Hvem vil vel ikke finne et slikt sjarmtroll i påskeegget sitt? Jeg må innrømme at jeg ble så glad i disse kyllingene at det nesten var litt trist at de skulle spises opp! Marsipankyllingene finnes ikke i boken, men kan være morsomme å bruke til å pynte noen av kakene fra Bakeland. Kanskje de kan få plass på sitroniskaken? Tror kyllingene også vil trives godt på toppen av krydderkaken eller nøttekaken med sjokoladelikørkrem. Det er det som er det fine med baking – du kan enkelt ta pynten fra en oppskrift for å pynte favorittkaken din. Slipp fantasien løs og miks og triks som du selv vil!
Du finner oppskriften på marsipankyllingene på bloggen min Borrowmyeyes.com
Selv om fjellet ofte frister mest i påsken liker jeg godt bypåske også. Det er deilig å kunne rusle rundt i byen og nyte stillheten. Travle gater har plutselig blitt ganske folketomme. Men da er det ikke hvite fjell og snø som er i fokus. Bakeland kan heldigvis friste med mandelkjeksegg med sjokoladefyll og sjokoladekake med aprikosfyll dekorert med hvitveis av puffet ris. Eller hva med store kremostfylte kardemommemakroner som er pyntet med blåveis ved hjelp av potettrykk? Det finnes noe for en hver smak! Bare ved å bla i boken vil du bli minnet på den fine tiden vi går i møte! Jeg har enda ikke funnet årets første løvetann, så inntil videre får jeg kose meg med disse franske makronene med pasjonsfruktfyll. Det gir en god dose vårstemning det også!
Enten fridagene skal nytes til fjells eller med rolige dager i byen ønsker jeg meg skikkelig påskesol. Tenk å kunne ligge og nyte varmen fra solen slik som denne appelsinmarsipankyllingen gjør!
Kos deg med bakingen og ha en fin påske!
Innlegget Påske i Bakeland dukket først opp på Forlagsliv.
Eg gjekk forbi unge menn med solbrillar. Alle såg på meg. Eg hadde håret utslått, eg hadde sminka meg. Eg gjekk opp bakken til Politihuset på Grønland og trakk kølapp. Håret var litt i veien for det eine øret, eg måtte dytte hårnåla opp to ganger før dei sa det var greit. Eg sa nei takk til å få tilbake passet. Dei spurte meg to ganger. Eg hadde vore i Dubrovnik. Eg gjekk ut igjen tre minutter før eg hadde booka tid. Det var eit fint sted å komme ut fra.
Dei innestengte linjene mellom husveggane
Eg gjekk nedover Platous gate. Eg tenker alltid på brua når eg går nedover Platous gate, og dei innestengte linjene mellom husveggane. Platous gate er brei. Men den er ikkje brei nok til å ta i mot brua. Dei skulle flytta alle bygga tjue meter vestover da dei bygde den.
Påsken utan egg?
Eg gjekk inn på Rema 1000. Dei som jobba der såg glad ut. Eg vart sur når dei ikkje hadde økologiske egg. Eg vart enda surere når dei hadde satt nokon andre egg der i stedet. Eg tenkte at dette var eit svik. Dei var tom i forrige uke også. Eg såg for meg påsken utan egg. Eg satte fra meg den tomme handlekurven ved kassen og gjekk ut, utan egg, utan kokekaffe, som eg var mest tom for.
Eg tenkte at framtida mi…
Eg glemte å sjå etter fysioterapauten på hjørnet, som eg var forelska i ei stund. Eg tenkte på egg. Eg fortsatte rett fram, over veien, mot brua. Det var fleire folk i trappa, sjølv om ein skulle tru det var eit øde sted. Eg gjekk sakte, hanskane låg i lomma, huden tok til seg lys, eg følte meg fri. Eg såg på silhuettane av Barcode, eg såg på vannspeilet, konturane av dei gamle bygårdane, og var glad det fortsatt fantes linjer som ikkje var moderne. Eg tenkte på korfor eg var her. Passkontoret hadde spurt kor eg var født, det var som eg måtte fortsette samtalen med meg sjølv. Kva gjør du her, kor kjenner dokk kvarandre fra. Eg tenkte at framtida mi er her. Også kjente eg tvil. Kunne eg sjå meg sjølv her? Den eg ville vere?
Alt for mykje testosteron utanfor Kiwi Barcode
Det var alt for mykje testosteron utanfor Kiwi Barcode. Inne var det fullt av nydelige påskeblomster, roser og orkidéar i alle fargar. Eg tenkte på sprøytemidlar og lang transport. Dei hadde to sortar kokekaffe, på Rema har dei berre ein. Eg tok den dyreste. Eg vart sur når dei ikkje hadde økologiske egg. Eg glemte å sjå etter økologisk ost. Eg la kaffen tilbake, og gjekk ut samme vei som eg kom. Det var fortsatt for mykje testosteron utanfor.
Det er noko som heiter tilbud og etterspørsel
Eg gjekk opp til Oslo torg, leste den historiske teksten på veggen. I trappa på Ladegården hadde dei rulla ut ein diger rød løper, blomsterkrukkene var fulle av røde roser. Det stod ein mann på trappa, eg lurte på om det var ein tidlegare statsminister. Men det var det ikkje.
Eg skreiv eit Facebookinnlegg i hodet mitt, om ein påske utan egg, om at kvinner ikkje bruker Facebook politisk i like stor grad som menn, om at vi må vere takknemlig for det vi har. Vi har makt. Det er noko som heiter tilbud og etterspørsel.
Norsk landbruk er dopa på importert soya fra Søramerika?
Eg tenkte på at norsk landbruk er dopa på importert soya fra Søramerika. Eg tenkte at eg fint kan overleve ein påske utan egg. Det vil neppe vere eit like stort problem å få tak i økologisk appelsin fra Spania, sjølv om det koster meir enn 3 kr/kg.
Eg bestemmer sjølv kor mange egg eg skal spise
Eg gjekk inn på Kiwi i Ekebergskrenten. Dei hadde fylt heile den øverste hylla i skapet med økologiske egg. Eg måtte sette handlekurven og veska på gulvet, for å strekke meg med begge armane opp til dei øverste pakkane. Tre pakkar, atten egg. Eg lurte på om eg trengte så mykje egg. Påsken er ikkje så lang. Eg tenkte at eg bestemmer sjølv kor mange egg eg skal spise. Eg kan gå tilbake seinere og kjøpe tre pakker til. Den unge mannen i kassa sa hadet til meg, etter eg hadde pakka alt, eg måtte snu meg på vei mot døra og smile tilbake.
Bokhandelen på Tøyen har ikkje Fitta og havet i poesihylla! Eg spiser egg!
Østkantavisa låg i postkassa, eg leste og kasta den før eg låste meg inn. Det stod at bydel Gamle Oslo drømte om å flytte fengselet ut av bydelen, og at det var ein prest som drev bokhandelen på Tøyen. Det var nok derfor dei ikkje hadde Fitta og havet i poesihylla.
Eg spiste det siste kokte egget eg hadde i kjøleskapet. Seinere i kveld skal eg koke fire egg til.
Innlegget Påske utan egg? dukket først opp på Forlagsliv.
Hva er det egentlig som driver oss til å drive med vedhogst? Hva er det som får hundretusenvis av helt vanlige nordmenn til å sette stor pris på å sysselsette seg med ved? Boken Vedhoggeren prøver å gi noen svar på dette – og veiledning til hvordan du best får det til!
Selvhogst utgjør mellom en og to millioner kubikkmeter brensel i året. I landet vårt selges det ca. 40 000 motorsager hvert år. Det store flertallet av kundene er hus- og hytteeiere, for tømmerhoggeren har for lengst blitt byttet ut med enorme skogsmaskiner som i én jafs feller, kvister og kapper opp trærne.
Hvorfor ved?
Det er ikke så dårlig stilt med oss at vi ikke har råd til å kjøpe veden vi trenger. Helt frivillig utsetter vi oss for risikabel omgang med skarp redskap, trær som kan falle feil vei, seig kvae på hud og klær og verkende muskler. Penger koster det også, for redskapen bør være av god kvalitet, og den må vedlikeholdes. I tillegg må vi investere i verneutstyr. Og hva med tidsklemma vi snakker så mye om? Når vi skal slappe av, er det vel viktigere og mer spennende ting å bruke fritida på enn å træle med ved?
Det er selvsagt bare dårer som stiller slike spørsmål. Vedhogst er spennende, morsomt, avkoplende, nyttig og meningsfylt. Vi sanker av naturen, og vi tar del i dugnaden med å bekjempe gjengroingen av landet vårt. Vi lærer stadig mer om hvordan redskap som motorsag og øks skal betjenes på effektive og trygge måter. Vedhogst handler også om videreføre en viktig tradisjon. Dessuten utfører vi et skikkelig kroppsarbeid som ender opp med et håndfast resultat. På kjøpet får vi bedre kondisjon og økt muskelstyrke.
En nasjon av vedfolk
Boksuksessen Hel ved av Lars Mytting (2011) er et godt bevis på at temaet engasjerer oss. For tre år siden sendte dessuten NRK2 programmet Nasjonal vedkveld. Det var sakte-TV med bred appell. Det varte i 12 timer, og nesten en million nordmenn så hele eller deler av programmet!
Hva slags bok er Vedhoggeren?
Vedhoggeren er en inspirerende og praktisk bok om alle vedhogstens faser – felling av trær, kvisting, kapping, kløyving og stabling. Tre av bokas seks kapitler handler om motorsaga, og om hvordan den brukes på trygge og riktige måter. Innledningskapitlet gir råd om planlegging av hogsten.
De ni motorsagvettreglene
Innlegget Vedhoggeren i oss alle dukket først opp på Forlagsliv.
Salget av norske bøker til utlandet har de senere år satt stadig nye rekorder, både i antall titler, språk og land. Hovedgrunnene er dels en betydelig innsats fra NORLA og de store forlagenes agenter, dels den høye kvaliteten på norske bøker og trendene de ulike sjangrene representerer og treffer – samt en økende interesse for norsk og nordisk litteratur generelt.
Naturlig nok selges mange bøker til våre naboer i de nordiske land og til Europa for øvrig. Men den store engelsktalende verden, med USA i spissen, har åpnet for stadig flere norske forfatterskap. Mest eksotisk er dog salg til afrikanske og asiatiske land. Sør-Korea har lenge vært på kundelisten. Nå har også Indonesia kommet til, og Kina viser en stigende interesse, blant annet for norske barnebøker. Det er morsomt når oversettelser fra alle verdens hjørner dumper inn i forlaget, som håndfaste bevis på hva våre dyktige medarbeidere får til med knappe ressurser. Jeg gjorde et lite sveip innom Cappelen Damm Agency for å se og høre nytt i det avdelingen gjorde de siste forberedelsene før den årlige barnebokmessen i Bologna. Deretter London.
Kina – fremtidens marked?
Kina er et enormt marked som for alvor har begynt å lukte på norske bøker. Nylig fikk Anna Fiskes Hallo-serie, Tor Åge Bringsværd og Anne Holts Karsten og Petra-bøker (i alt 20 titler) og Gro Dahle og Svein Nyhus prisbelønte Sinna mann innpass i verdens mest folkerike land.
Stian Holes Morkels alfabet er solgt til Sverige, Øyvind Torseters Mulegutten er solgt til Spania og Anna Fiskes morsomme Alle har en bakside er solgt til Nederland. Mens Knut Nærums Glemmestedet, Ingunn Aamodts bok Frank og Arne Svingens Den forfulgte snart er klare for det danske marked og Færøyene har kastet seg over Vitseløve 2.
Skjønnlitteratur
Erlend Loe er en populær forfatter i så ulike land som Ungarn, Tsjekkia, Sverige, Danmark, Slovakia, Finland og Makedonia. Roy Jacobsens bøker er solgt til en rekke land gjennom mange år. Nå har Bulgaria sikret seg den kritikerroste romanen De usynlige. Også lyrikk selger. Odveig Klyves siste diktsamling La oss ta den blå himmelen med storm er nettopp solgt til Indonesia.
Arne & Carlos
Strikke- og designerduoen Arne & Carlos har tatt verden med storm med sine Julekuler. Nå er Boka du lager selv solgt til Nederland, mens Strikk fra Setesdal og Strikkedukker er begge solgt til Sør-Korea. Tone Finnangers Sy til barn er solgt til Storbritannina og dermed inne på det store engelske markedet.
Les også:
Bøker under en annen sol
Leve posten!
Innlegget Norske bøker ut i verden dukket først opp på Forlagsliv.
Slipp ungdomsbokforfatterne fri – det er vår!
Vi tar med oss noen av vårens alle mest spennende ungdomsbokforfattere på turné, og gleder oss til å møte entusiastiske ungdommer og andre ungdomsbokentusiaster på turen.
Program:
12. april 12.00: Litteraturhuset i Bergen.
Levi Henriksen, Chris Tvedt, Tore Aurstad og Tina Trovik.
14. april 12.00: Skien Bibliotek.
Tom Kristensen, Levi Henriksen, Chris Tvedt, Tore Aurstad, Tina Trovik og Maren Engelschiøn.
19. april 11.00: Sølvberget, Stavanger bibliotek.
Tom Kristensen, Chris Tvedt, Tore Aurstad, Kristín A. Sandberg og Tina Trovik.
20. april 09.00: Trondheim Folkebibliotek.
Tom Kristensen, Chris Tvedt, Tore Aurstad og Kristín A. Sandberg.
21. april 10.00: Tromsø bibliotek.
Chris Tvedt, Tore Aurstad og Kristín A. Sandberg.
Siri Morland fra ubok.no blir med og intervjuer forfatterne på scenen.
Innlegget #VÅRSLIPP – Ungdomsbokforfattere på turné! dukket først opp på Forlagsliv.
Levi Henriksen har siden debuten med novellesamlingen Feber i 2002 har han utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og bøker for yngre lesere. I vår er han aktuell med sin første ungdomsroman; Så lenge himmelen er over jorda – en bittersøt og bevegende skildring av 16 år gamle Ruben, som har kort tid igjen å leve.
I denne episoden av Bokprat hører dere forfatteren i samtale med forfatterkollega og lege Christer Mjåset, om romanen, om å ha et ønske om å leve, mens du venter på å dø.
Levi Henriksen blir med på #VÅRSLIPP – Cappelen Damms ungdomsbokturné – du kan møte ham i Bergen og Skien.
Innlegget Levi Henriksen snakker om livet. Og døden. dukket først opp på Forlagsliv.
Levi Henriksen (f. 1964) er en kritikerrost forfatter, låtskriver, tekstforfatter og musiker. Han er blant annet kjent for moderne bygdelivsskildringer skrevet med både maskulinitet og følsomhet. Så langt har han utgitt 20 bøker, både sakprosa, romaner, novellesamlinger og bøker for de yngste leserne. Han har mottatt Bokhandlerprisen og flere andre utmerkelser.
Nå er han aktuell både med ny plate og med sin første ungdomsroman, Så lenge himmelen er over jorda. Dette er en sterk, bittersøt og rørende skildring av 16 år gamle Ruben, som vet at han snart skal dø.. Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad har fulgt Levi Henriksens forfatterskap fra debuten i 1999. Han skriver i begeistring om den ferske boken: «Levi Henriksen har satt seg i sitt filosofiske hjørne (…) Det er som om han med ungdomsromanen har tatt ut det beste fra både voksen- og barnebøkene sine, og greid å skape en ny helhet av det.» Jeg har intervjuet Levi Henriksen til spalten Barndommens nattbord.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Jeg satt ikke på et fang, men mamma måtte lese for meg hver eneste kveld. Hvis ikke fikk jeg ikke sove. Kan faktisk ikke huske hva hun leste, men siden jeg var pinsevenn var det kanskje kristen litteratur. Ellers pleide hun alltid å fortelle historia om Vesleblakken hver gang hun skulle klippe meg. Det var eneste måten å få meg til å sitte stille på. Jeg var dessuten velsignet med å ha en bestefar som var en gudbenådet historieforteller, og det har i aller høyeste grad vært med på å gjøre meg til forfatter. Jeg fikk tidlig inn forståelsen av at det å fortelle historier var noe som fanget andre menneskers interesse.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Jeg leste egentlig alt jeg kom over, og det er vanskelig å nevne noen spesielle forfattere, men jeg begynte å skrive en Hardybok i fjerdeklasse. Den ble riktignok bare på noen få kapitler før jeg mistet tråden, men det var første gang jeg forsøkte å skrive en «bok». Tror likevel at Astrid Lindgren med Mesterdetektiven Blomkvist, og Mark Twains bøker om Tom Sawyer og Huckleberry Finn er klare påvirkningskilder. Da jeg skrev min første barnebok Engelen i Djevelgapet er det ikke tilfedig at min heltinne heter Astrid Baros. Da jeg skrev boka var jeg ganske inspirert av nevnte to forfattere, og håper jeg klarte å kopiere noe av deres fantatiske evne til å ta barn på alvor.
Les mer om Levi Henriksens ungdomsroman på Forlagsliv og hør ham i podcasten Bokprat.
Innlegget Barndommens nattbord: Intervju med Levi Henriksen dukket først opp på Forlagsliv.
I dag er det den internasjonale lakrisdagen, og det må feires. Det er utrolig mye godt man kan lage med lakris – og man kan selvsagt også lage sin helt egen hjemmelagde, myke lakris. Nam!
Til disse godbitene er det viktig å være nøyaktig med ingrediensene, så her oppgirs oppskriften i vekt. Flytende malt fås blant annet kjøpt i helsekostbutikker. Vil du gjøre litt ekstra ut av denne oppskriften, kan du kutte lengdene i 4 cm lange biter, dyppe bitene i temperert mørk sjokolade og strø over revet kokos eller flaksalt.
Ca 40 biter
10 gelatinplater
10 g lakrisgranulat
3-5 g saltlakrispulver
170 g vann
10 g flytende malt eller mørk sirup
125 g sukker
40 g hvetemel
La gelatinet ligge i bløt i en stor bolle med kaldt vann i 5-10 minutter. Bland resten av ingrediensene i en kjele og kok opp mens du visper kraftig til temperaturen når 105 grader, eller til lakrisblandingenbegynner å tykne.
Ta kjelen av platen. Ta gelatinplatene opp fra vannet, legg dem i den varme blandingen og rør til de har smeltet. La blandingen kjølne litt. Fyll en engangssprøytepose med rundt munnstykke, 14 mm i diameter, med blandingen. La det kjølne enda litt mer og sprøyt deretterlakrisblandingen i rundelengder på en silikonmatte. La lengdene stivne i romtemperatur i 2-4 døgn. Jo lenger de får ligge, desto hardere og seigere blir konsistensen. Snu på lengdene når halvparten av tiden har gått. Skjær deretterlengdene opp i 2 cm lange biter. Oppbevar godsakene i romtemperatur i en lufttett beholder med lokk.
Se flere oppskrifter med lakris i den fine boken, Lakris.
Innlegget Myk lakris du lager selv dukket først opp på Forlagsliv.
14. april fyller den særeigne, produktive og prisbelønte forfattaren Rune Belsvik 60 år. Forlaget sendar varme gratulasjonar!
Rune Belsvik (1956) er fødd i Haugesund og oppvaksen på Stord. Han bur no i Randesund ved Kristiansand. I 1979 debuterte han med Ingen drittunge lenger, som han også fekk Noregs mållags pris for. Sidan har han skrive meir enn 40 bøker og fått utallege prisar. Mange assosierar han med bøkene om Dustefjerten og andre fortellingar for barn, men han har og skrive ei rekke bøker for ungsdom og vaksne, og befatta seg med både dramatikk og dokketeater. Ei av dei siste bøkene hans, Verdas søtaste turist, vart nominert til Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur i 2015.
Ein kjenslenes forfattar
Rune Belsvik er ein meister i å skildre kjensler; vare, gode, vonde. Han skaper dei mest originale og elleville univers og små samfunn, bebudd av pussige karakterar, ikkje ulike deg og meg. Belsvik er og ein stor humorist og språkfornyar. Og ingen skodespelar les bøkene hans betre enn forfattaren sjølv. Cecilie Gitmark Ugland i Fædrelandsvennen beskriv Rune Belsvik slik: … en forteller av rang (…) behersker skrivekunsten til det fulle..».
Kjærleiken og Verdas mest forelska par
Verdas mest forelska par er min personlege favoritt blant alle Belsviks bøker. Historia om Bidger og Esmeluni handlar om paret som i følge Aftenpostens Kaja Korsvold «…viser oss og verden hva virkelig kjærlighet er…» Berre navnene aleine – Bidger og Esmeluni, setter lesaren i rett stemning, og innleiinga i denne lille boka er poetisk og vakker:
«Alle stader i verda finst det forelska par. I dei største byar og dei minste bygder. Alltid er det eit forelska par der. Berre følg nøye med der du bur. Høyr etter kviskring og fnising. Sjå etter to som går tett saman under ein paraply. Dei finst over alt. Dei to som er så forelska at ingenting anna betyr noko for dei (…) sat og såg kvarandre inn i augo. Det var den finaste utsikten dei visste om. «
Ei anna leseverdig bok om «jakta på kjærleiken» er Kjærleiken er eit filmtriks (Samlaget). Handlinga skildrar den unge og søkande Arne Bru i pubertale rivningar. I møte med Guro drøymer og lengtar han etter erotikk og kjærleik..:
Prisbelønt
Det er mangt og mykje ein kunne skriva for å heidre ein stor og særeigen forfattar som Belsvik ved eit slikt jubileumshøve. Men eg let dei kjenslerike og kjærleiksfylte bøkene hans tala i dag. Og så høver det bra å lyfte fram lista over alle prisane som gjennom åra har blitt han vel fortjent til del:
1980 Noregs mållags pris for debutboka Ingen drittunge lenger
1984 Cappelenprisen
1984 Melsom-prisen
1988 Kulturdepartementets spesialpris for Alle dei fine jentene
1994 Sunnmørsprisen for Dustefjerten og den store marsipanfesten
1994 Kulturdepartementets litteraturpris for Dustefjerten og den store marsipanfesten
1996 Kritikerprisen for Dustefjerten og den store vårdagen
2000 Brageprisen for beste ungdomsbok for Ein naken gut
2000 Nynorsk litteraturpris for Ein naken gut
2003 Kulturdepartementets litteraturpris for Dustefjerten og den store sommarferieturen
2007 Teskjekjerringprisen
2013 Ordknappen for boka Ein heilt vanlig fyr
2015 Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok utgitt i 2014 for Verdas søtaste turist
På Forlagsliv kan du lese intervju med forfattaren i spalta Barndommens nattbord.
NRK laga i si tid eit lite forfattarportrett av Belsvik knytta til Kjærleiken er eit filmtriks.
Innlegget Rune Belsvik fyller 60 år. Ein kjenslenes forfattar dukket først opp på Forlagsliv.
Selma Lønning Aarø (f. 1972) kommer fra Stord i Hordaland, men har i mange år bodd i Oslo. I 1995 vant hun Cappelens konkurranse for beste debutroman med Den endelige historien. Senere har hun utgitt en rekke bøker i flere sjangere, og har vekslet mellom å skrive for voksne og barn. Vill ni åka mera? (2003) blir betegnet som Selmas gjennombrudd, en roman som ble nominert til Brageprisen. Gjennom flere år har hun vært spaltist i Dagladet og Klassekampen, der hennes selvironiske og humoristiske stil har kommet til sin fulle rett.
I disse dager er hun aktuell med nok en barnebok, Milla bestemmer. Dette er en munter fortelling om Milla og lillebror Magnus som maser og klager så mye at mamma og pappa lar dem få lov å bestemme. Ikke bare over seg selv, men alt – også over mamma og pappa! De må styre økonomi og ordne opp hjemme. Hva skal de spise? Når skal de legge seg? Hva er lov og ikke lov? Det høres forlokkende ut. Men i lengden blir det kanskje ikke helt slik de har tenkt seg.. Jeg har intervjuet Selma til spalten Barndommens nattbord.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Vi hadde mange bøker hjemme og nattbordet mitt var ikke noe unntak. Blant de som gjorde sterkest inntrykk var helt klart Astrid Lindgrens Aller kjæreste søster. Å utforske eventyrene i Tusen og en natt gjorde også inntrykk.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Da jeg var liten var mamma barnebokanmelder i BT, så det kom stadig nye bøker til huset.Hun leste nok dem for oss, men det er likevel klassikerne jeg husker best. Bøkene til Alexander Dumas ble vi introdusert for ganske tidlig. Emma Orczys Den røde pimpernell og Prinsen og fattiggutten av Mark Twain er også høytlesingsopplevelser jeg husker godt. Her var mammas formidlingsevne helt avgjørende, tror jeg. Hun leste masse for oss – og med stor entusiasme.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Tidlige litterære møter har helt klart bidratt til at jeg ble forfatter. Via bøkene lærte jeg meg å «dramatisere» min egen hverdag. Jeg hadde som barn alltid en stemme i hodet (jeg var ikke schizofren, altså) som laget og løste konflikter. En viss sans for språk og grunnleggende dramaturgi skaffet nok lesningen meg også.
Innlegget Barndommens nattbord: Intervju med Selma Lønning Aarø dukket først opp på Forlagsliv.
